Ja, for bitre og tunge dagene kommer de, man kan ikkje forutsi de ei heller gjøre så mye når de først ramler over deg........
de kommer litt sånn snikene samtidig som de smeller deg
i bakhodet så det singler noen ganger!
Mulig man våknet til fuglekvitter der man strekker seg under den myke dyna og i et lite øyeblikk er man overlykkelig for en ny dag. Men allerede når man har kommet seg opp på sengekanten kjenner man:"Å Faen....!Dette blir bare en drittdag jo!"
Eneste man har lyst til er å kravle under dyna igjen og bare bli der!
Slike dager er veldig vanskelige
og de kommer jevnt og trutt innimellom.
Ulempen med å faller for fristelsen, ja å krype tilbake under dyna er jo at dagen blir bare SÅÅÅÅ mye verre.......på slike dager er det et ork å ta på seg pysjamasen som ligger der i en krøll,
plutselig føles den slettes ikkje ren og fin lenger
og man føler seg uggen og skitten, ja selv om man dusja før man la seg kvelden før.....
Man subber seg nedover gangen og manner seg opp for ikkje å virke sur når man entrer stua,
egentlig har man bare lyst å stortute vettu!
Men det går liksom ikkje, ja for man har ingen god forklaring
å gi på nettopp det.
Omsider kommer det kaffi i koppen, men den smaker ikkje som den gjorde i går, ingenting stemmer liksom-man er bare SUR!
Ja skikkelig tåredryppende sur uten en påpekende
skikkelig grunn.....SLITSOMT!
Dumme tanke flyr gjennom hodet, ja alt fra:
Hvor blir man av når man dør?
Er det sant at man møter de som døde før oss?
Kan man vandre rundt på jorda "etterpå" og gjøre gode ting?
Ja som man ser i filmene?? Åååå det hadde vært fint!
Har et ønske om å møte igjen pappa......
MYE å snakke om med han......
Hva om man bare blir BORTE?? Ja og til slutt glemt?? Grusomt!
Hvem dør først? EG eller ungene?
Hvem skal oppleve den ultimate sorgen?
Off ja, MANGE dumme tanker, urettferdige tanker!
Føler hele livet mitt er på VENT, en evig holdeplass liksom,
så MYE må stemmer før ting kan begynne å skje.....
Det er som et evig puslespill, HELE tiden!
Til tider er det veldig slitsom......veldig slitsomt.......
og eg er så trøtt liksom.....
Samtidig som slike tanker spiller meg et puss innimellom er det parralelle tanker som er fylt med masse glede og det er vel derfor eg er helt tilregnelig :)
Vil tro at alle tenke slike tanker innimellom?
Av og til er det helt OK å kjenne på slike ting og på noen dager er de lettere tilgjengelige enn andre, men man skal jo ikkje fortrenge noe for det er heller ikkje bra.
Planen min sånn utover dagen er å til slutt ha en GOD dag!
Det er målet mitt hver dag.....ikkje alltid det går, men eg prøver!
Noen dager må eg rett og slett bare gi meg og krype langt under dyna, men det er ikkje før eg har gjort et iherdig forsøk.
Føler så mye av livet mitt, ja hele 14 år har gått til å vente og NÅ
vil eg ikkje kaste bort en eneste dag til......Det er slitsomt......
Men helt ubetalelig!
Nå er ØNSKET mitt for dagen
at både DU og EG skal få en
FINE dag, ikkje sant?
Go`klem fra en litt sliten Vibbedille :)